torsdag 28. juni 2012

Såååå sliten:(

Hvorfor så mange spørsmålstegn?? jeg vil ha svaret på livet og alt..
hvor lenge skal dette vare? orker jeg å dette?
energi, hvor er du? jeg vil ha energi til å nyte livet og glede meg over ting <3
glede meg over hver dag, ikke gruve til en ny dag :`(
ikke ha så lite energi ,at det til å med er vanskelig å finne klær og ordne seg om morgenen..
jeg vil være en mamma som har det bra og lære datteren min å nyte livet <3
Datteren min er jo solstrålen i mitt liv, og vi koser oss <3
det er jo hun som har holdt meg oppe, men jeg vil så gjerne være mer tilstedet <3
kose meg uten alle disse spørsmålstegnene og ikke bekymmre meg og ha det tungt .
puh, håper det løsner litt snart <3 vil så gjerne ha en pause <3

onsdag 27. juni 2012

hei igjen :)

Ble litt dårlig med blogging i uken som har vært desverre, så må vel oppsummere litt;)

Forige fredag våknet jeg igjen av marerittene, slet med å komme til meg selv ;/ så kom meg desverre ikke på fg til kl 9:( MEN jeg fikk avtalt med hun gode veilederen min at jeg kunne komme senere, å ta samtalen vi hadde planlagt, å guuud, jeg er glad for det <3
Det var en veldig god samtale, pluss at jeg var igang med dagen, endelig :)

Ihelga dro vi på hyttetur med familie <3 og det var kjempe koselig,
 klarte å slappe av litt iallefall:)
reker og et glass hvitvin fredagskveld, 4 timers gåtur på fjellet på lørdagsformiddag,
ja...4-TIMERS GÅTUR!!! :D deilig <3
deretter ble det grilling/sankthansfeiring og ikke minst jeg bada,
bada i fjellvannet etter gåturen :D
å det var friskt det ...!

Søndag reiste vi hjem, og jeg var helt skutt, ble noen timers søvn på ettermiddagen.
blir sliten så utrolig raskt, tenker heeeele tiden og bekymmrer meg veldig,
 veldig redd/angstfull, hva skjer?
"hva skjer nå som at min mor har funnet ut at jeg har blitt
 mer åpen om hva som har skjedd meg?"
Det er ikke hun som har gjort overgrepene, men hun så på volden, det husker jeg og det har hun selv innrømmet å, men nå når det har kommet fram, nektes det, og jeg får dårlig sammvittighet:( hvorfor skal jeg få det, hvorfor skal jeg føle skyld hele tiden..?
De fleste skjønner jo hvorfor jeg sliter nå som jeg har vært på Betania Malvik.
Og det er jo greit,det skal IKKE være tabubelagt dette,
men merker at det blir masse hvisking i rundt,
og at folk er redde for å spørre meg, og spør heller nabodama :/
menmen, det som bekymmrer meg mest er om overgriper finner ut av dette,
før jeg rekker å komme meg nedover til politistasjonen og anmelde han.!
"hva skjer når han finner ut at jeg har fortalt det?"
"kommer han etter meg?" "vil han drepe meg?" "HVA SKJER?"
husker jo alle trusslene som han kom med når jeg var mindre..
men en vakker dag blir det anmeldelse, han skal taes imens han lever! og det veldig snart, tror det blir utrolig godt å bare få gjort det,
vet jo ikke om det fortsatt skjer med noen ,av han:(
synes det er utrolig urettferdig at vi som har opplevd slike ting, at det er vi som skal føle på skam, skyld og ikke minst slite i livet...
Det er jo faen ikke vi som har gjort noe galt, men hvorfor skal vi ikke klare å føle det ? <3
nei,det er masse spørsmålstegn desverre!

men over til mandagen, ny morgen med mareritt og det ble ikke Fg da heller:( utrolig kjipt, for jeg er så glad for at jeg har fått kommet meg tilbake dit og fått fortsetta opplegget jeg hadde ifjor, skal nemlig klare dette! marerittene skal ikke vinne, men det er vel underbevisstheten som jobber, kroppen er igang med prosessen. ingen pauser :/

Men tirsdag kom meg jeg ivei:D deilig.. fikk startet dagen normalt, fikk trena ++
hadde undervisning om kroppen i funksjon, veldig interesant, men grudde veldig når jeg fikk høre det skulle være øvelser også knyttet til den, men det gikk da fint :)
supert at vi slipper å gjøre øvelsene, om vi kjenner det blir vanskelig, og da er det også lettere å være med på noe sånt, man gjør det man klarer<3

Etter Fg dro jeg nedover på et kinesisk medisinsk senter i byen, hadde bestillt time, av et håp om å kunne gi meg bedre søvn <3 prøver alt nå!
ble vist inn på et rom, et veldig lite rom, med en benk, ANGST!
"tørr jeg dette, huff, men nå Må jeg", tenkte jeg:/ la meg ned på benken etter å ha hatt en liten prat med damen, veldig glad for at det ikke var mann, da hadde jeg sprunget ut :/
fikk beskjed om å dra opp genseren og hun begynte å sette akkupunkturnåler over hele magen, og nederst på føttene, etter dette fikk jeg en lampe over meg, som ga ut varme, og fikk beskjed om å lytte på musikken og slappe av..."men klarer jeg å slappe av da", tenkte jeg, men etterhvert, så ble jeg faktisk roligere og roligere :)
etter ca 30min kom hun inn igjen , tok ut nålene, og jeg skulle legge meg på magen,
nå ble det kopping..
er veldig stiv i nakke/skuldre/rygg, spenner hele tiden, så dette skulle hjelpe..
men hoiiii, så vondt ;) det kjenntes samtidig som at det var nytt og litt spennende, håpet dette skulle virke..gikk veldig raskt, så var jeg ferdig, men jeg ser ikke ut på ryggen:P har fullt av røde/blåe rundinger overalt..
googlet på kopping, så her er det noen bilder, slik er jeg på ryggen nå;) :

                


Senere dro jeg til en god vennine av meg, koste oss på kvelden med god mat, godis og film. ble jeg lå over hos henne siden datteren min sover over til sin tante, de skulle kose seg i bassenget på ettermiddagen etter barnehagen:)
å min lille venn gledet seg så veldig, det hadde visst vært midt i blinken å sove over der <3 :D

Da har jeg kommet til Onsdag, som er idag ;)) morgenen startet med en tur lenger sør, min gode vennine skulle i et møte og etter dette dro vi en tur på et kjøpesenter :)
fant noen klær til meg og min lille skjønne skatt, ingenting til samboer :/ det får bli senere ;)
Det ble lunch på en kaffe, og når vi var ferdig der...da, DA så jeg en dame jeg hadde tenkt utrolig mye på den siste tiden, var godt å se henne igjen.:)
En sykepleier som jobber ved sykehuset der jeg var innlagt i slutten av Mai.
pga overdose av medisiner,..hun var så utrolig god<3 var der, brydde seg, spurte, og jeg har vært så takknemlig for at hun gjorde det, derfor var det så godt å treffe henne, gi henne en blomst og takke for den gode støtten den tunge tiden ALT var mørkt..
fikk en god prat med henne, å det gjorde godt, lyste opp dagen <3

Senere på dagen dro jeg på et treningssenter der jeg hadde bestillt veiledningstime;)
starten på et sprekere liv ? gå ned litt i vekt ? :))
hun som hadde timen var iallefall lett å prate med og flink til å forklare, hadde en startsamtale først, der det var en del spm, hva var målet, hva vil jeg trene osv..
fikk også tilbud om å ta bodyscanning, og det takket jeg selfølgelig JA til :)
var veldig spent, "har jeg altfor mye fett på kroppen osv?:/ "
men , det ble jo kjempe resultater, alt var bra, veldig bra :) LIKER!! min alder ble jo 5år yngre enn det jeg er :D good <3 og i bedre form skal jeg bli :D
skal også ta en test senere som viser formen min og de måler oksygenopptakket under trening, da skal jeg vel løpe på en tredemølle med en maske :P skummelt, men blir gøy å ta testen etter jeg har trenet litt senere også, å se resultater :D

nei, dette ble et langt innlegg:/ håper dere har det bra  ?<3
imorgen har jeg time på det kinesiske senteret igjen, spent ;)
ønsker dere en fin kveld videre <3

stor klem<3










torsdag 21. juni 2012

hei igjen, i`m back:)
ja.. da har vi Torsdagen her , livet er så hardt for tiden, kjemper med alt jeg har..
Men skal klare dette her, skal komme i mål, ta rotta på overgriper, beseire skyld og skam..
tungt når man har noen imot seg, men også godt at man har mange på lag,
fantastiske mennesker jeg har blitt kjent med, som jobber med samme bakgrunn som meg..
ikke godt at det er mange som opplever seksuelle overgrep i barndommen (statistikken i norge viser desverre at det er hvert 5 jentebarn og hvert 10 guttebarn som opplever seksuelle overgrep) MEN
vi forstår hverandre så utrolig godt, å det er bare fantastisk, endelig..
ingen av de som er redde for å prate,spørre osv.. trenger heller ikke forklare alt, de FORSTÅR!
Fått MANGE venner for livet ved Betania i Malvik i trondheim.








Det er der jeg endelig fikk startet jobben , der det endelig var noen som forsto, der de er medmenneskelig, viser omsorg og er bare helt fantastiske <3
Elsker den plassen, kan ikke få takke de ansatte som jobber der nok!
Var på hovedoppholdet der i begynnelsen av 2012, og har søkt nytt opphold.
var vanskelig å starte, klare å åpne seg, men fikk begynt og ble trygg <3
nå ser jeg veldig fram til å fortsette i prosessen, dykke dypere..
Veldig vanskelig nå som ting er startet, og det koker innvendig, og du vil bare kjempe mer
og mer, men det er utrolig tungt , så kanskje lurt med en pause, men hverdagen er så slitsom nå :(
vil rømme fra alt, men samtidig være den beste mamma,samboer,vennine+++
Er vel det at man vil rømme fra alt man kjenner på innvendig, all den uroen, alle de forferdelige marerittene om natten, slik at man er gjennomvåt hver eneste natt( når skal det ta slutt?)
Trøster meg selv med at jeg har kommet MYE lengre enn før jul, MASSE har skjedd siden da, så er på vei i riktig retning, må bare holde ut <3
Har ikke dykket så veldig dypt til nå, nå har jeg bare blitt bedre kjent med meg selv(og det er jo egentlig ikke bare,bare) har blitt kjent med følelser, lært å kjenne på kroppen litt, men bare litt...
veldig skummelt enda, men har også blitt flinkere å sette ord på ting..
Men føler jeg fortsatt lever utavmegselv.. hvem er jeg?hva gjør jeg?hvor er jeg?
Føles ut som jeg har null kontroll, og det føles rett å slett IKKE godt..
hvordan skal jeg få tilbake den kontrollen? og endelig klare å slippe kontrollen over maten, og oppkastene, det er da jeg føler jeg seirer kontrollen, men gjør jeg det? ...
nei, det er masse som koker over i hodet, dette var nok bare en brøkdel, men en begynnelse til dere der ute <3
håper virkelig noen kan ha denne bloggen som hjelp, og tar imot spm med glede <3




Ønsker dere en fortsatt nydelig kveld <3




klem klem :*




tirsdag 19. juni 2012

har startet blogg :) tør jeg dette?

hei alle sammen :)

ja, da ble det blogg, hadde aldri trodd jeg skulle lage meg det,
 men jo da ;) sannelig ble det,
 tror det kan være godt å få skrevet litt om alt og ingenting,
 litt i hvor man er i livet osv..
vi har mange utfordringer alle sammen ,
 både gode og dårlige..
men hvor skal man begynne og hva skal man skrive om ?

Livet har sannelig ikke vært lett, men jeg har begynt å jobbe,jobber for et bedre liv,
endelig <3
derfor tenkte jeg også det kunne være godt med en blogg,
ta dere med i prosessen.
og se at det er mulig <3
ikke en enkel vei, men man vil jo ha det godt <3

En sang jeg vil dere med dere, er en som sier veldig mye om hvordan livet mitt har vært ,
og hva jeg driver å jobber med <3


Ønsker dere en englerik kveld <3